Jeg kom over et nytt produkt i butikken fra Q-meieriene som heter Skyr.
Jeg ble nysgjerrig som vanlig og tok den opp for å lese hva dette var. Men jeg snudde og vendte på pakken uten å kunne finne ut noe annet enn at dette var et syrnet melkeprodukt smaksatt med bringebær og granateple, eller ”-et herlig lite måltid” som de selv beskrev det som.
Jeg kjøpte produktet og smakte på det. En underlig blanding av fast yoghurt og yoghurtis minnet det meg om. Bringebærsmaken var der til en viss grad, dog temmelig kunstig.
Så begynte jeg å kikke litt mer på innholdsfortegnelsen. Det står at produktet ikke er tilsatt sukker men har et naturlig innhold av sukker. Men når det kun inneholder 6 % bringebær og 1,2 % granateplejuice ble jeg litt mer nysgjerrig på hvor smakene egentlig kommer fra.
Lenger ned på innholdsfortegnelsen kom det frem at det inneholder “aroma” og søtstoff i form av aspartam. Men hva betyr det når det kun står “aroma”?
Jeg slo opp i boka ”Den hemmelige kokken” av Mats-Eric Nilsson.
For å begynne med aroma så er dette den overlegent største gruppen av tilsetningsstoffer. I boken kommer det frem at det totalt finnes 4500 av dem og at de forekommer i de fleste bearbeidede varer i butikkhyllene. Næringsmiddelindustrien bruker disse for å simulere smaker i produkter bestående av stivelse, fett og iblandt søtstoff eller sukker, og andre ganger for å øke smaksopplevelsen i matvarer, som bl.a ”Skyr”, som til tross for at det inneholder naturlige råvarer smaker for lite siden kvaliteten på råvaren er for dårlig eller at det er brukt for lite. Det som er skremmende er at det ikke er påbudt å skrive hva slags stoff det dreier seg om.
En av grunnene til dette er visstnok at det brukes i så små mengder, noe som egentlig viser hvor kraftige disse stoffene er!
Når det gjelder aspartam så er dette den store markedslederen innenfor søtningsmiddel. Det fremstilles syntetisk og er 200 ganger så søtt som vanlig sukker. Slik blir vi lurt til å tro at vi får i oss sunnere produkter siden de ikke er “tilsatt sukker” eller selges som “sukkerfrie”. Det vi ikke forstår fullt ut er at vi får i oss mengder med kjemiske tilsetningsstoffer i stedet.
Produsentene er gjerrige på ingrediensene og må derfor forsterke smak, farge og lukt med kunstige tilsetningsstoffer. Jo dyrere den ekte varen er, jo større er risikoen for at forfalskninger dukker opp.
Vi forbrukere har blitt så smaksskadet at vi krever det kunstige fremfor ekte vare. Til tross for de senere års oppfordringer om en tilbakevending til ”naturlig mat” har mange av oss blitt så vant til masseproduserte matvarer at alt annet smaker rart.
Jo mer en råvare er bearbeidet jo mer næringsstoffer og naturlige egenskaper går tapt, noe som igjen må erstattes av noe som er kunstig fremstilt.
Det er en jungel av matvareprodukter i butikkhyllene og et utall reklamer for de på tv, radio og på trykk. Det er ikke så lett å vite hva som er bra og ikke bra til slutt.
Mitt råd til alle forbrukere er å først og fremst lese boka ”Den hemmelige kokken” og begynne å lese innholdsfortegnelser. En grei huskeregel er alltid at jo mindre råvaren er bearbeidet jo bedre. I praksis betyr dette at du bør kjøpe rent kjøtt og fisk, hel frukt og grønnsaker og undersøke hvor råvarene kommer fra.
Les mer på Slow Food sine sider for lokale leverandører og for mer kunnskap om ren mat.
